Presentasjon av kommisjonen

Gjenopptakelseskommisjonen er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig dom, skal få ny behandling av sin sak i retten.

Dersom saken besluttes gjenåpnet, skal skyldspørsmålet og/eller straffeutmålingen prøves på nytt ved en annen domstol. Tidligere var det den domstol som avsa endelig dom, som avgjorde om en rettskraftig straffesak skulle gjenåpnes, og som eventuelt behandlet saken på nytt. Gjenopptakelseskommisjonen er opprettet ved revisjon av straffeprosesslovens kap. 27. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2004.

Objektiv vurdering

Gjenopptakelseskommisjonen er et bredt sammensatt, uavhengig organ. Den har som oppgave å sikre en objektiv vurdering av om det er grunn til å tvile på om dommen i en straffesak som begjæres gjenåpnet, er korrekt. Kommisjonen skal avgjøre om vilkårene for gjenåpning er til stede.

De viktigste grunnene til at en rettskraftig dom i en straffesak skal kunne få ny behandling i retten, er:

• Det foreligger nye bevis eller nye omstendigheter som kan være egnet til å føre til frifinnelse eller gi mildere straff.
• Avgjørelsen eller saksbehandlingen er i strid med folkeretten, slik at det er grunn til å anta at en ny behandling av straffesaken vil føre til et annet resultat.
• Noen som har hatt sentral befatning med saken, har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken og det ikke kan utelukkes at dette har hatt innvirkning på dommen.

Gjenopptakelseskommisjonen bestemmer selv sin arbeidsmåte og kan ikke instrueres om utøvelsen av den myndighet den er gitt. Medlemmene skal ikke delta i behandlingen av en sak dersom de er inhabile etter reglene i domstolloven.

Grundig utredning

Gjenopptakelseskommisjonen har ansvar for at det blir foretatt en grundig utredning av sakens rettslige og faktiske side, og kan innhente opplysninger på den måten den anser som hensiktsmessig.

Kommisjonen kan innkalle siktede og vitner til uformelle samtaler eller avhør. Den kan avholde muntlige høringer og begjære bevisopptak. Videre kan det fremmes begjæring til retten om personundersøkelse, observasjon og bruk av tvangsmidler. Kommisjonen kan gi utleveringspålegg, oppnevne sakkyndige og foreta gransking. I særlige tilfelle, kan den be påtalemyndigheten om å foreta etterforskning. Et sekretariat med fast ansatte utredere bistår med å undersøke sakene. Kommisjonen kan forkaste begjæringer som ut fra sin karakter ikke kan gjenåpnes eller som er åpenbart grunnløse.

Aktiv veiledning

Søknad om gjenåpning må leveres skriftlig. Det er ingen tidsfrist for å kunne begjære gjenåpning. Kommisjonen har plikt til å veilede den som søker om å få sin sak behandlet på nytt. Det vil normalt bli opprettet direkte kontakt og dialog med den enkelte.

Kommisjonen har selv ansvaret for at alle relevante opplysninger i saken kommer fram. Kun når særlige grunner foreligger, kan den som begjærer gjenåpning få oppnevnt forsvarer på det offentliges bekostning.

Underretning til fornærmede

Dersom begjæringen ikke forkastes av kommisjonen, men undergis behandling, skal fornærmede (eller fornærmedes etterlatte) informeres om at gjenåpning er begjært. Fornærmede har som hovedregel rett til innsyn i straffesaksdokumentene, og rett til å avgi skriftlig uttalelse til begjæringen. Fornærmede har også rett til å be om å få avgi forklaring for kommisjonen, og har som hovedregel rett til innsyn i de opplysningene som kommisjonen har innhentet under sin utredning.

Ny behandling

Dersom kommisjonen beslutter en sak gjenåpnet, skal saken henvises til ny behandling ved en annen domstol enn den som avsa gjeldende dom.

Den nye domstolen skal være sideordnet den rett som avsa fellende dom:

• Er dommen avsagt av tingretten (tidligere herreds- eller byretten), sender kommisjonen saken til lagmannsretten, som utpeker en tingrett.
• Er dommen avsagt av lagmannsretten, sendes saken til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som utpeker en lagmannsrett.
• Er dommen avsagt av Høyesterett, behandles saken på nytt av Høyesterett.