NAV-saker og gjenåpning

Gjenopptakelseskommisjonen har i perioden mars 2020 til august 2021 behandlet en rekke begjæringer om gjenåpning i det såkalte NAV-komplekset.

Felles for sakene var at de domfelte hadde oppholdt seg i andre EØS-land enn Norge samtidig som de hadde mottatt arbeidsavklaringspenger eller sykepenger fra NAV. De domfelte hadde verken fått tillatelse til utenlandsoppholdene gjennom søknad til NAV eller meldt fra i meldekortene om at de oppholdt seg i utlandet. På dette grunnlaget ble de dømt i tingretten, enten ved hovedforhandling eller tilståelsesdom, for bedrageri og/eller databedrageri mot NAV. I flere av sakene ble de domfelte også dømt for falsk/uriktig forklaring overfor NAV.

Våren 2020 gjenåpnet Gjenopptakelseskommisjonen 18 dommer i sakskomplekset. En av disse var en dom fra Høyesterett, som ble gjenåpnet ved avgjørelse GK 2019/176. Etter at det ble klart at Høyesterett skulle behandle denne saken, hvor flere prinsipielle spørsmål skulle avklares, satte både Riksadvokaten og Gjenopptakelseskommisjonen behandlingen av øvrige NAV-saker på vent.

I Høyesteretts storkammeravgjørelse HR-2021-1453-S, som ble avsagt 2. juli 2021, fant det sted en rettsavklaring. Høyesterett fant, etter å ha innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen, at kravet om opphold i Norge for å motta arbeidsavklaringspenger stred mot EØS-regelverket.Oppholdskravet ble funnet å være i strid med EØS-retten både før og etter 1. juni 2012, da trygdeforordning 883/2004 trådte i kraft i Norge.  

I løpet av juli 2021, etter at Høyesteretts dom var avsagt, mottok kommisjonen 30 nye begjæringer om gjenåpning fra Riksadvokaten. Disse, samt seks begjæringer som var blitt stilt i bero, ble behandlet på kommisjonsmøtet 25. og 26. august 2021. Samtlige 36 dommer ble gjenåpnet. Ytterligere én sak ble gjenåpnet 21. oktober 2021.

Kommisjonen fant at de avsagte tingrettsdommene hvilte på en uriktig lovforståelse knyttet til opphold i Norge som krav for å motta arbeidsavklaringspenger og sykepenger.  De objektive straffbarhetsvilkårene for bedrageri var derfor ikke oppfylt og vilkårene for gjenåpning i straffeprosessloven § 392 annet ledd var følgelig til stede. Videre vurderte kommisjonen at det var så tett tilknytning mellom tiltalene for bedrageri og tiltalene for falsk forklaring, at også domfellelsene for falsk forklaring måtte gjenåpnes der de domfelte var dømt for dette.

Hvorvidt de domfelte skal frifinnes, vil nå være opp til retten å avgjøre.

Erstatningskrav i forbindelse med NAV-saker, se www.sivilrett.no.