Flyktningkonvensjonen og gjenåpning

Gjenopptakelseskommisjonen har ved flere anledninger gjenåpnet saker hvor flyktninger har blitt domfelt for bruk av falske reisedokumenter eller falsk forklaring for norske myndigheter i forbindelse med innreise til landet. Flyktningene kan i disse sakene ha blitt uriktig domfelt. 

Man har i disse sakene ikke vært tilstrekkelig oppmerksom på straffrihetsregelen i flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 31 nr. 1. Det slås her fast at statene, på nærmere vilkår, ikke skal straffeforfølge en flyktning på grunn av ulovlig innreise eller opphold forutsatt at flyktningen «straks» (without delay) fremstiller seg for myndighetene og godtgjør gyldig grunn for lovbruddet.

I utgangspunktet vil straffritak omfatte flyktninger som kommer direkte til Norge, og som straks fremstiller seg for norske myndigheter. I praksis omfatter dette de som søker om asyl ved ankomst og forklarer seg om de falske dokumentene, og som godtgjør at de har en gyldig grunn for ulovlig innreise. Se avgjørelse fra Høyesterett Rt. 2014 s. 645.

Høyesterett har i denne avgjørelsen redegjort nærmere for hva som ligger i begrepet «without delay», som er blitt oversatt til «straks» på norsk. Høyesterett har påpekt at «straks» ikke er en heldig oversettelse av «without delay», som gir et større spillerom enn «straks» slik dette ordet vanligvis oppfattes. Det fremgår av avgjørelsen at vilkåret i alle fall er tilfredsstilt når det er søkt om asyl før innreisekontrollen er avsluttet. For øvrig uttales det i dommens avsnitt 14 at det må foretas en konkret vurdering av hva som i det enkelte tilfelle anses å være «without delay». 

Oppsummeringsvis følger det av dommen at flyktningkonvensjonen art 31 nr. 1 skal leses som om det sto «uten ugrunnet opphold» i stedet for «straks». Videre skal det i den konkrete vurderingen ikke bare tas hensyn til hva slags situasjon flyktningen objektivt sett har vært i, men også hvordan flyktningen, ut fra sine forutsetninger, hadde grunn til å oppfatte den. 

Det kan i slike tilfelle begjæres gjenåpning av dommen under henvisning til forbudet i flyktningkonvensjonen artikkel 31 nr. 1 mot å straffe flyktninger. Gjenåpning vil særlig være aktuelt for domfellelser hvor retten ikke har vurdert straffrihet etter flyktningkonvensjonen.

Eksempler på situasjoner hvor det ikke kan påregnes gjenåpning, er der domfelte har brukt falske dokumenter / forklart seg falskt uten å være asylsøker. Dette vil gjelde personer som ankom Norge for å søke arbeidstillatelse, familiegjenforening o.l. Andre praktiske eksempler er asylsøkere som fortsetter å bruke de falske dokumentene etter at de har kommet til Norge, eller asylsøkere som bruker for lang tid på å melde seg for norske myndigheter.

Dersom kommisjonen finner at et av vilkårene for straffrihet er oppfylt, kan det være nok til å gjenåpne saken. 

Eksempler på gjenåpnede saker: 

GK-2018-186
GK-2015-124
GK-2015-123
GK-2014-185
GK-2014-156 

Eksempler på saker som er forkastet:

GK-2014-106
GK-2014-144