(2016/111) Legemsfornærmelse

§ 391 nr. 3 (ny omstendighet, ikke lovlig stevnet)

En kvinne ble i 2009 dømt i tingretten for legemsfornærmelser mot to mindreårige jenter, jf. straffeloven (1902) § 228 første ledd. Straffen ble satt til bot og betinget fengsel i 30 dager. Saken var begjært gjenåpnet tre ganger tidligere, uten at begjæringene hadde ført frem.

Domfelte begjærte på ny gjenåpning for kommisjonen, og gjorde blant annet gjeldende at saken var beheftet med saksbehandlingsfeil. Hovedforhandlingen var blitt gjennomført uten domfeltes tilstedeværelse, og det ble anført at vilkårene for slik iretteføring ikke var oppfylt, jf. straffeprosessloven § 281, all den tid hun ikke var lovlig stevnet, jf. domstollovens kapittel 9. Innkallingen til hovedforhandlingen ble slått opp på døra til det hus hvor politiet anså at domfelte hadde tilhold, jf. domstolloven § 176 annet ledd, og ikke på domfeltes folkeregistrerte adresse. 

Stevning ved oppslag på dør skal skje på vedkommendes faktiske bopel. Midlertidig opphold kvalifiserer ikke til å si at noen har skiftet bopel. Flytting må innebære et klart og objektivt konstaterbart oppbrudd, jf. Rt. 2005 side 1149. Nye opplysninger fremsatt for kommisjonen stilte denne vurderingen i et nytt lys.

På grunnlag av de nye opplysningene kom kommisjonen til at det var tvilsomt om innkallingen til hovedforhandlingen var blitt lovlig forkynt for domfelte. Forkynning er en absolutt prosessforutsetning for iretteføring uten tiltaltes tilstedeværelse, jf. straffeprosessloven § 281, og hefter ved dommen som en saksbehandlingsfeil som ubetinget skal tillegges virkning, jf. § 343 annet ledd nummer 6. Kommisjonen fant at dersom den nye omstendigheten hadde vært kjent for tingretten ville den ha vært egnet til å føre til avvisning av saken, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.