En mann ble i 2016 dømt i tingretten til fengsel i 10 måneder og bot, og i 2017 ble han dømt til fengsel i 90 dager. Overtredelsene i de to dommene gjaldt brudd på vegtrafikkloven, brudd på besøksforbud, kroppskrenkelse mm. Han begjærte gjenåpning, og anførte at det i dommene var lagt til grunn at han ikke var psykisk utviklingshemmet, jf. judisiell vurdering fra 2010. Tilleggsuttalelse fra de samme sakkyndige fra 2011 konkluderte imidlertid med at domfelte var klinisk og strafferettslig lettere psykisk utviklingshemmet. Denne erklæringen var ikke kjent for retten, og domfelte anførte at dette måtte lede til gjenåpning. Påtalemyndigheten uttalte at vilkårene for gjenåpning ikke var oppfylt, da tilleggserklæringen ikke ville ha ledet til vesentlig mildere rettsfølge, dersom den hadde vært fremlagt for retten.
Kommisjonens vurdering var at det forelå en rimelig mulighet for at tilleggserklæringen, dersom den hadde foreligget for retten da sakene ble pådømt, ville ha ført til en vesentlig mildere rettsfølge. Det ble bl.a. vist til Høyesteretts praksis og til begrunnelsen i tingrettsdommen under straffutmålingen. Kommisjonen fant at vilkårene for gjenåpning av straffutmålingen var oppfylt etter straffeprosessloven § 391 nr. 3.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.