En mann ble i 2016 dømt i lagmannsretten til fengsel i 7 måneder for overtredelse av straffeloven (1902) § 216, ved å ha mishandlet sin sønn.
Han begjærte gjenåpning og anførte at vitner hadde løyet og at det forelå nye bevis.
Kommisjonens flertall fant at det forelå nye bevis i saken egnet til å lede til frifinnelse eller domfellelse etter en mildere strafferegel.
Etter ankeforhandlingen hadde det på oppdrag fra politidistriktet, blitt foretatt en ekstern granskning av etterforskningen. Ved granskningen fant man mangler ved etterforskningen, blant annet at risikoen for at fornærmedes vitneprov kunne ha blitt påvirket burde ha blitt gitt særlig oppmerksomhet. Dialogutskrift fra en 112-samtale, som ikke hadde blitt avspilt under ankeforhandlingen på grunn av dårlig lydkvalitet, framkom i granskningsrapporten.
Utskriften av 112-samtalen ga etter kommisjonens flertalls syn blant annet konkrete holdepunkter for forsøk på påvirkning av fornærmede. Dette kom i tillegg til de momenter lagmannsretten fant kunne være egnet til å påvirke fornærmedes forklaring; - høyt konfliktnivå mellom foreldrene i lengre tid, fornærmedes tilgang til dokumenter i saken og den lange tiden som gikk før dommeravhøret.
Flertallet bemerket at bevissituasjonen var krevende også før de nye bevisene – 112-samtalen og granskningsrapporten – forelå, og fant at det var en rimelig mulighet for at usikkerheten som de nye bevisene medførte, ville blitt utslagsgivende med den følge at domfelte enten hadde blitt frifunnet eller domfelt etter en mildere strafferegel, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.
Kommisjonens mindretall kom til at 112-samtalen ikke var et avgjørende nytt bevis i forhold til de øvrige bevis i saken, blant annet det utførlige dommeravhøret som var foretatt av fornærmede.
Kommisjonen besluttet å ta begjæringen om gjenåpning til følge. Dissens (3-2).