En mann ble i 2014 dømt i lagmannsretten for brudd på verdipapirhandellov § 3-3 om innsidehandel (slik paragrafen den gang lød). Straffen ble satt til fengsel i 120 dager. Han ble også dømt til å betale inndragning og saksomkostninger. Domfeltes anke over blant annet lagmannsrettens lovanvendelse under skyldspørsmålet, ble nektet fremmet av Høyesteretts ankeutvalg.
Domfelte hadde mottatt innsideinformasjon etter at han hadde innlagt en ordre på kjøp av aksjer, men før ordren var gjennomført og kjøp hadde skjedd. Lagmannsretten fant, med støtte i lovens ordlyd og lovforarbeidene mv., at begrepet «kjøp» i verdipapirhandelloven § 3-3 måtte tolkes som det tidspunkt det var inngått en bindende avtale mellom kjøper og selger. Dette innebar at domfelte da han mottok innsideinformasjonen, hadde rettslig plikt til å kalle tilbake ordren om aksjekjøp som han hadde lagt inn. Når han ikke gjorde det, foretok domfelte et kjøp med innsideinformasjon. Høyesteretts ankeutvalg var enig i lagmannsrettens tolking av kjøpsbegrepet.
Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2024. Han anførte blant annet at lagmannsretten feilaktig hadde lagt tidspunktet for kjøp av aksjer, og ikke tidspunktet for innleggelsen av ordren om kjøp (ordretidspunktet) til grunn for vurderingen av om han hadde gjort seg skyldig i innsidehandel. Domfelte viste til EØS-retten og Markedsmisbruksdirektivet (MAD) art. 2 nr. 1, som han mente lot ordretidspunktet være avgjørende og som var bestemmende også for tolkningen av kjøpsbegrepet i verdipapirhandelloven § 3-3
Påtalemyndigheten anførte i sine merknader til kommisjonen at lagmannsretten hadde tolket verdipapirhandelloven § 3-3 riktig.
Eller kommisjonen syn foranlediget saken en vurdering av forbudet mot innsidehandel i MAD artikkel 2 nr. 1 ved rettens tolkning av verdipapirhandelloven § 3-3. MAD var imidlertid ikke vurdert, verken av lagmannsretten eller Høyesteretts ankeutvalg. Det var videre tvilsomt om rettens standpunkt til domfeltes plikt til å trekke kjøpsordren etter at han mottok innsideinformasjon, var i samsvar med MAD artikkel 2 nr. 1. Dette tilsa at domfellelsen kunne være bygget på feil rettsanvendelse, noe som utgjorde et særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen er riktig, jf. straffeprosessloven § 392 annet ledd. Tungtveiende hensyn tilsa dessuten at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.