En mann ble i 2024 dømt i lagmannsretten for seksuelle overgrep. Straffen ble satt til fengsel i seks år. Han ble også dømt til å betale oppreisningserstatning til fornærmede. Etter anke til Høyesterett, ble deler av dommen til lagmannsretten opphevet. Ved den nye behandlingen i lagmannsretten, ble straffen satt til fengsel i fem år og seks måneder.
Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2025. Han anførte blant annet at det forelå nye opplysninger som svekket sannsynligheten for at det fornærmede forklarte, kunne ha skjedd. Påtalemyndigheten og fornærmede gjorde gjeldende at opplysningene som nå var fremme for kommisjonen, også var tilgjengelige for den dømmende rett og ble vurdert på tilfredsstillende måte.
Kommisjonen fant at det forelå nye bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller vesentlig midlere rettsfølge, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen mente de nye opplysningene i saken var egnet til å vurdere det handlingsrom som lagmannsretten hadde lagt til grunn annerledes. Kommisjonen presiserte at det ikke kunne utelukkes at det kunne ha funnet sted overgrep i det omfang fornærmede hadde forklart seg om. Kommisjonen vurderte imidlertid at det mulige handlingsrommet som de nye opplysningene ga grunnlag for, gjorde det mindre sannsynlig at det kunne ha forekommet overgrep, eventuelt i det omfang som fornærmede hadde forklart seg om og som lagmannsretten hadde lagt til grunn.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.