17.06.2021 Fredrik Fasting Torgersen

Ikke grunnlag for å gjenåpne Torgersen-saken

Gjenopptakelseskommisjonen har den 17. juni 2021 enstemmig besluttet at det ikke er grunnlag for å gjenåpne Torgersen-saken.

Fredrik Ludvik Fasting Torgersen ble ved Eidsivating lagmannsretts dom 16. juni 1958 funnet skyldig i voldtektsforsøk og drap på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Skippergata 6 B i Oslo, samt ildspåsettelse. Straffen ble satt til fengsel på livstid og sikring i 10 år.

Torgersen har ved fem tidligere anledninger begjært gjenåpning av straffesaken. Hans begjæringer av 1973 og 1997 ble behandlet i lagmannsrett og i Høyesteretts kjæremålsutvalg, men førte ikke frem. Hans begjæring av 2004 ble fremsatt for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, som ved avgjørelse 8. desember 2006 besluttet ikke å ta begjæringen til følge. Det samme gjaldt den begjæring han fremsatte i 2007, som ble avgjort av kommisjonen 30. september 2010. Den begjæring han fremsatte 11. juni 2015, og som hans arvinger ba om at skulle bli behandlet etter hans død 18. juni 2015, ble forkastet av kommisjonens leder 31. august 2015.

På vegne av Torgersens arvinger innga advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen ny gjenåpningsbegjæring 27. juni 2017.

Begjæringen er i hovedsak begrunnet med at det etter en totalvurdering av bevismaterialet ikke er bevismessig grunnlag for at Torgersen var i Skippergata 6 B i Oslo, verken på tidspunktet for drapet eller på tidspunktet for brannstiftelsen.

Begjæringen om gjenåpning er nå behandlet av kommisjonen. Begjæringen ble ikke tatt til følge. Etter en gjennomgang av sakens tekniske og taktiske bevis, fant kommisjonen at de tre tekniske hovedbevis på flere punkter sto i en annen stilling nå enn de gjorde i 1958. To av de tekniske bevis støttet imidlertid fortsatt opp under domfellelsen. De taktiske bevis sto fortsatt i all hovedsak som de gjorde for lagretten i 1958. Kommisjonen foretok deretter en kronologisk vurdering av bevisene. Kommisjonen fant at ikke var fremlagt nye bevis eller omstendigheter som var egnet til å føre til frifinnelse når det samlede bevismaterialet ble vurdert i sammenheng, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Det forelå heller ikke grunnlag for gjenåpning etter straffeprosessloven § 392 annet ledd. Avgjørelsen er på 283 sider.

****

Avgjørelsen finnes her i fulltekst.