En kvinne ble i 1999 dømt til fengsel i 8 måneder, hvorav 3 måneder betinget, for falsk forklaring. Hun hadde tidligere anklaget et familiemedlem for å ha misbrukt henne seksuelt, men hun trakk senere den anklagen. Domfelte ble dømt for overtredelse av straffeloven (1902) § 168, andre straffalternativ. Saken ble behandlet som en tilståelsesdom i forhørsretten.
Domfelte begjærte gjenåpning av dommen på bakgrunn av nye omstendigheter som kunne bevise at hun likevel ikke hadde forklart seg falskt om overgrepene. Hun viste til forhistorien før domfellelsen og etterfølgende omstendigheter.
Påtalemyndigheten motsatte seg gjenåpning. De begrunnet det med at det er en høy terskel for at domfeltes endrede forklaring til gunst for seg selv skal føre til gjenåpning av en dom.
Kommisjonen anså saken som spesiell. Basert på sakens spesielle forhistorie, tidsnære bevis og økt forståelse rundt tematikken falske tilståelser, fant kommisjonen at det forelå nye omstendigheter som skapte tvil ved domfellelsen. Grunnlaget for tilståelsespådømmelsen i 1999 fremstod vesentlig annerledes enn det som ble lagt til grunn for den dømmende rett. Det var på denne bakgrunn en rimelig mulighet for at de nye omstendighetene og bevisene kunne lede til frifinnelse eller en vesentlig mildere rettsfølge dersom de hadde vært kjent for den dømmende rett.
Kommisjonen fant at det forelå nye omstendigheter eller bevis som var egnet til å føre til frifinnelse for overtredelse av straffeloven § 168, andre straffalternativ, jf. straffeprosessloven § 391. nr. 3, og at vilkårene for gjenåpning dermed var oppfylt.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæring om gjenåpning til følge.