En mann ble i 2019 dømt til fengsel i 17 år for drap og grovt ran. Han begjærte gjenåpning av straffutmålingen og anførte som ny omstendighet at han hadde vært utsatt for minst 450 ulovlige kroppsvisitasjoner mens han satt varetektsfengslet. Domfelte anførte at dette, i lys av nyere praksis fra Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen, måtte kompenseres i form av et ytterligere varetektsfradrag på minst 225 dager. Han mente i tillegg å ha krav på ytterligere 86 dagers fradrag som følge av faktisk isolasjon.
Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen fant videre at den nye omstendigheten var egnet til å føre til en «vesentlig mildere rettsfølge». Det var noe usikkerhet rundt det konkrete antallet kroppsvisitasjoner, men kommisjonen fant at vesentlighetskravet uansett var oppfylt. Kommisjonen viste til tidligere avgjørelser hvor ulovlige kroppsvisitasjoner var anført som gjenåpningsgrunn, og kommisjonen fant at et eventuelt ytterligere varetektsfradrag eller en reduksjon i straffen i denne saken ville ligger over det som etter kommisjonens praksis skal til for å gjenåpne straffutmålingen. Vilkårene for gjenåpning av straffutmålingen etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. ble ansett oppfylt.
Ettersom straffutmålingen ble gjenåpnet på grunnlag av ulovlige kroppsvisitasjoner under varetekt, fant kommisjonen ikke grunn til å ta stilling til problemstillingen rundt faktisk isolasjon.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge