En mann (domfelte) og en kvinne (meddomfelte) ble i 2021 dømt i tingretten for befatning med en større mengde heroin. Straffen ble satt til fengsel i 3 år og tre måneder. Domfelte anket til lagmannsretten, som nektet anken fremmet.
Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2022. Han anførte blant annet at han hadde tatt på seg skylden for sin ekssamboer og meddomfelte fordi hun hadde dårlig helse. Han hadde ikke hatt noen befatning med den aktuelle heroinen.
Kommisjonen foretok avhør av domfelte og den meddomfelte, og de avga en endret forklaring for kommisjonen. Meddomfeltes forklaring for kommisjonen stemte overens med domfeltes forklaring for kommisjonen om at domfelte hadde tatt seg på skylden for meddomfelte. I følge meddomfelte var domfelte uskyldig.
Kommisjonen vurderte at de endrede forklaringene hadde støtte i de øvrige bevisene i saken. De nye forklaringene fra meddomfelte og domfelte, sett opp mot det øvrige bevisbildet i saken, herunder særlig DNA-bevis og manglende objektive holdepunkter for domfeltes befatning med heroinen, gjorde at kommisjonen fant at det forelå en rimelig mulighet for at domfelte ville blitt frifunnet, eller i det minste fått en vesentlig lavere straff, dersom retten ikke kunne lagt tilståelses hans til grunn, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.