(2023/213) Voldtekt

- § 391 nr. 3 (ny sakkyndig erklæring, tilregnelighet)

En mann ble i 2022 dømt i lagmannsretten for en sovevoldtekt. Etter anke til Høyesterett ble straffen satt til fengsel i ett år og fire måneder. Han ble også dømt til å betale oppreisnings­erstatning til fornærmede.

Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2023. Han anførte blant annet at han ikke var bevisst i handlingsøyeblikket, og viste til at han var under utredning for sexsomni. Kommisjonen oppnevnte blant annet to sakkyndige som avga en rettspsykiatrisk erklæring og avhørte domfelte og hans nåværende samboer.

Påtalemyndigheten anførte i sine merknader til kommisjonen at den rettspsykiatriske erklæringen inneholdt forbehold og presiseringer som var helt vesentlige når den skulle forstås riktig og vurderes korrekt i sammenheng med sakens øvrige opplysninger og totale bevisbilde. Påtalemyndigheten mente at lagmannsrettsdommen var grundig og at retten hadde foretatt en konkret vurdering på bakgrunn av den totale bevisførselen, og at det ikke var grunnlag for gjenåpning.

Kommisjonen vurderte at det forelå flere nye omstendigheter og bevis i saken, blant annet den rettspsykiatriske erklæringen og avhørene av domfeltes samboer. Videre viste kommisjonen til at spørsmålet om domfelte lider av sexsomni og om det straffbare forholdet var utslag av sexsomnisk aktivitet, ikke var et tema i lagmannsretten. Etter en samlet vurdering kom kommisjonen til at det forelå nye omstendigheter og bevis som skapte tvil om domfeltes skyldevne på handlingstidspunktet.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.