En mann ble i 2024 dømt i tingretten for fem tilfeller av brudd på besøksforbud og ett tilfelle av hindring av elektronisk kontroll av besøksforbud. Straffen ble satt til fengsel i 75 dager, hvorav 40 dager ble gjort betinget.
Domfelte begjærte gjenåpning av domfellelsen for hindring av elektronisk kontroll av besøksforbud. Grunnlaget for begjæringen var Høyesteretts dom HR-2024-1737-A, hvor Høyesterett konkluderte med at elektronisk kontroll av besøksforbud med hjemmel i straffeprosessloven § 222 bokstav g ikke kunne ilegges ved mistanke om brudd på besøksforbud som skjedde før bestemmelsen trådte i kraft 8. april 2024. Elektronisk kontroll ilagt på dette grunnlag ble ansett for være i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.
Kommisjonen la til grunn at den elektroniske kontrollen av domfelte var ilagt på grunnlag av mistanke om brudd på besøksforbud som skjedde før bestemmelsen i straffeprosessloven § 222 g trådte i kraft. Beslutningen om ileggelse av elektronisk kontroll var følgelig i strid med Grunnloven § 97, og måtte dermed anses ugyldig. Kommisjonen kom på denne bakgrunn til at det forelå nye omstendigheter i saken som syntes egnet til å føre til frifinnelse for så vidt gjaldt domfellelsen for hindring av elektronisk kontroll. Kommisjonen kom derfor til at vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 var oppfylt.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.