En mann ble i 2023 dømt i tingretten for medvirkning til grovt ran og grov kroppsskade. Straffen ble satt til fengsel i 1 år og 4 måneder. Han ble også dømt til å betale oppreisningserstatning til fornærmede. Domfeltes anke over tingrettens dom ble nektet fremmet av lagmannsretten. Domfeltes anke over lagmannsrettens beslutning ble forkastet av Høyesteretts ankeutvalg.
Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2025. Han viste til en etterfølgende dom avsagt av Gulating lagmannsrett i 2025 mot en medtiltalt. Der hadde forholdet i tiltalens post I om medvirkning til grovt ran, som de begge var tiltalt for, blitt nedsubsumert til trusler. Dette var en ny omstendighet i domfeltes sak, egnet til anvendelse av en mildere strafferegel.
Påtalemyndigheten anførte i sine merknader til kommisjonen blant annet at det klare utgangspunkt er at straffedommer ikke har rettskraftvirkninger for andre enn partene i en straffesak.
Kommisjonen fant at lagmannsrettens dom mot den medtiltalte var en ny omstendighet i saken mot domfelte. Det var det samme forholdet beskrevet under tiltalens post I om medvirkning til grovt ran, som var vurdert i begge sakene. Kommisjonen konstaterte kort at straffeloven § 263 om trusler er en mildere strafferegel enn straffeloven § 328 første ledd, jf. § 327 om grovt ran. Etter en samlet vurdering av saken og det anførte, kom kommisjonen til at den nye omstendigheten i saken synes egnet til å føre til anvendelse av en mildere strafferegel i saken som var begjært gjenåpnet. Det ble lagt vekt på at lagmannsretten (flertallet) etter bevisførselen la et annet objektivt faktum til grunn for sin avgjørelse i den medtiltaltes sak, enn det tingretten i sin tid gjorde i domfeltes sak. Lagmannsretten viste til fornærmedes lave troverdighet, til at gjenstander fornærmede mente han var blitt fratatt senere kom til rette, og til at det ble ikke tatt penger fra hans konto.
Fornærmede ble i sin tid av tingretten i domfeltes sak ansett troverdig, blant annet fordi hans forklaring ble underbygget av en rekke andre bevis. Felles for disse andre bevisene var imidlertid at de ikke direkte belyste spørsmålet om fornærmede med forsett om uberettiget vinning ble fratatt gjenstander og kontanter i forbindelse med voldsutøvelsen eller trusselen, men også var bevis for trusler og vold. For det grove ranet var beviset dermed i all hovedsak fornærmedes forklaring, en forklaring lagmannsretten senere hadde sett iallfall delvis bort fra.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.