En mann ble i 2010 i lagmannsretten dømt til forvaring med en tidsramme på 15 år og en minstetid på 10 år, for blant annet drap, narkotikalovbrudd, brudd på vegtrafikkloven og våpenloven. Til fradrag i straffen gikk 801 dager for utholdt varetekt. Forvaringens tidsramme ble i 2023 forlenget i 4 år.
Domfelte begjærte gjenåpning av straffutmålingen, med begrunnelse at han var utsatt for et høyt antall kroppsvisitasjoner mens han satt varetektsfengslet. Domfelte anførte at dette, i lys av nyere praksis fra Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen, måtte kompenseres i form av et ytterligere varetektsfradrag.
Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Sett hen til blant annet HR-2024-551-S, fant kommisjonen at det var en rimelig mulighet for at domfelte hadde vært utsatt for et brudd på EMK artikkel 3, som ville ført til et varetektsfradrag eller reduksjon i straff om domstolene hadde hatt kunnskap om de rutinemessige kroppsvisitasjonene
Kommisjonen fant etter en gjennomgang av hendelsesjournalen, uttalelse fra fengselet og påtalemyndigheten, samt domfeltes forklaring at antallet ulovlige kroppsvisitasjoner var usikkert. Kommisjonen fant imidlertid det sannsynlig at antallet ville utgjøre et varetektsfradrag over 120 dager, som etter kommisjonens praksis utgjør «en vesentlig mildere rettsfølge».
Kommisjonen bemerket at det er opp til domstolen å ta stilling til hvor mange dager som eventuelt skal gis som reduksjon i straff eller økt varetektsfradrag.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.