En mann ble i 2015 dømt i lagmannsretten for drapsforsøk, seksuell omgang med barn under 16 år, flere tilfeller av vold mot og forulemping av offentlig tjenesteperson, trusler, bæring av våpen på offentlig sted, tyveri og ulovlig bruk av narkotika. Straffen ble satt til forvaring med en tidsramme på 7 år og 6 måneder og en minstetid på 5 år. Domfelte ble videre dømt til å betale oppreising og erstatning til de fornærmede. I forbindelse med straffesaken ble han rettspsykiatrisk undersøkt, og det ble konkludert med at han ikke hadde en psykoselidelse på handlingstidspunktene.
Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2025. Bakgrunnen for begjæringen var at domfelte hadde hatt en negativ sykdomsutvikling under soning og i 2018 fått diagnosen paranoid schizofreni. Domfelte anførte at han oppfylte kriteriene for schizofrenidiagnosen allerede i 2012 og at han hadde vært psykotisk i tidsrommet han begikk de straffbare handlingene han var domfelt for.
Påtalemyndigheten anførte i sine merknader at det er mulig å utvikle schizofreni over tid. Domfelte ble rettspsykiatrisk undersøkt i nær tid til de straffbare handlingene, hvor de sakkyndige vurderte ham som tilregnelig. Han fikk først en schizofrenidiagnose i mai 2017.
Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige til å gjøre en ny rettspsykiatrisk undersøkelse av domfelte. De konkluderte med at schizofrenien trolig hadde debutert tidligere enn diagnosetidspunktet, og at domfeltes symptomer hadde vært til stede tilbake til 2012. De sakkyndige mente likevel det var vanskelig å stadfeste et nøyaktig debuttidspunkt for psykoselidelsen.
Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) stilte seg tvilende til de sakkyndiges vurdering av debuttidspunkt. DRK mente at det fortsatt var tvil om hvorvidt domfelte var i prodromalfasen til en schizofreni på gjerningstidspunktene eller om han hadde utviklet tilstanden.
Kommisjonen vurderte at de rettspsykiatriske erklæringene avgitt i 2026 utgjorde nye omstendigheter og bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen påpekte at temaet for kommisjonen ikke er om kravet til bevis for tilregnelighet er oppfylt eller ikke, jf. Rt. 1979 side 143 og Rt. 2003 side 23, men om det er grunnlag for gjenåpning. En rimelig mulighet har da vært ansett tilstrekkelig. Hvorvidt domfelte var tilregnelig eller ikke, måtte endelig avgjøres i en etterfølgende rettsprosess.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.