Artikkel

(2004 00180) Seksualforbrytelse

§ 391 nr. 3 (nye vitneforklaringer)

En mann ble i 1970 dømt til betinget fengsel i 90 dager for overtredelse av straffelovens § 196, 1. ledd, ved å ha hatt utuktig omgang med en pike under 16 år. Domfelte var på tidspunktet for handlingen 18 år og 1 måned, mens piken var 14 år og 5 måneder. Han begjærte gjenopptakelse for kommisjonen idet både fornærmede og domfelte sa at de ikke hadde hatt utuktig omgang. Begge gav en begrunnelse for hvorfor forklaringene var blitt slik de ble i 1970.

Etter å ha utredet saken nærmere, blant annet ved avhør av domfelte, fornærmede, samt to vitner, besluttet kommisjonen at det var grunnlag for å gjenoppta dommen og henvise saken til retten for ny behandling.

Dommen fra 1970 bygget på domfeltes forklaring under hovedforhandlingen og fornærmedes forklaring i rettslig avhør opplest under hovedforhandlingen. Det fremgikk ikke om forsvareren - da fornærmedes forklaring ble avgitt eller på et senere stadium av forfølgningen - fikk tilstrekkelig anledning til å imøtegå hennes forklaring og stille spørsmål til henne. Det fremgikk heller ikke av sakens dokumenter hva som var grunnlaget for etterforskningen og mistanken mot domfelte for seksuelle overgrep mot fornærmede. Kommisjonen begrunnet sin avgjørelse svært konkret og godtok i dette tilfelle å gjenoppta en sak på bakgrunn av fornærmede sin endrede forklaring. Kommisjonen la også vekt på vitneprovet fra eieren av hybelen hvor forholdet skulle ha funnet sted. Etter en konkret helhetsvurdering av den nye forklaringen sammenholdt med de øvrige bevis, og omstendighetene som forelå for den dømmende rett, kom kommisjonen til at forklaringen synes egnet til å føre til frifinnelse eller til anvendelse av en vesentlig mildere strafferegel, eller en vesentlig mildere rettsfølge etter straffeprosesslovens § 391, 3. ledd. Saken ble henvist til retten for ny behandling.

* * * * *

Tingretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.