Artikkel

(2018/187) Ulovlig motorferdsel i utmark

§ 391 nr. 3 (nye omstendigheter)

En mann ble i 2017 dømt i Halden tingrett til en bot på kr. 42 000 for skadeverk, motorferdsel i utmark og for kjøring på offentlig vei med en ATV som var registrert med sorte kjennemerker med gul skrift. Han ble også dømt til å betale erstatning. Anke til Borgarting lagmannsrett ble nektet fremmet ved beslutning 29. august 2017, og begjæring om omgjøring ble ikke tatt til følge. Etter anke til Høyesterett ble lagmannsrettens beslutning, for så vidt gjaldt skadeverket i tiltalen post I, opphevet og henvist til lagmannsretten for ny behandling. Ved dom fra lagmannsretten 20. september 2018 ble domfelte frifunnet for skadeverket, og for de to forholdene som var rettskraftig avgjort ved tingrettens dom ble straffen satt til en bot på kr. 10 000.

Domfelte hadde kjøpt en skogbrukseiendom utenfor Halden, men for å komme seg dit til lands måtte han krysse naboeiendommen. Domfelte mente at han hadde en tinglyst veirett over naboeiendommen. Veien var imidlertid gjengrodd, idet den ikke var benyttet på 60 år, og grunneier hadde ikke vedlikeholdt veien, noe han heller ikke ønsket å gjøre. Domfelte fjernet trær og busker m.v. for å opprettholde sin ferdselsrett, og for å utføre dette arbeidet benyttet han en ATV, som var påsatt sorte kjennemerker. Han ble anmeldt for skadeverk på skogen, ulovlig kjøring i utmark og for å ha kjørt ATV’en et lite stykke på offentlig vei. 

For så vidt gjelder brudd på motorferdselloven i post II, uttalte tingretten til skyldspørsmålet blant annet at domfelte var blitt varslet av grunneier om at motorferdsel på strekningen ikke var tillatt, og at informasjon som han hadde mottatt fra Landbruks- og matdepartementet kun gjaldt motorisert ferdsel på egen eiendom i forbindelse med skogsdrift.

Grunneierne gikk, parallelt med straffesaken, til sivilt søksmål mot domfelte om rekkevidden av veiretten. Halden tingrett avsa dom 20. oktober 2017, og kom til at domfelte hadde rett til kjørbar atkomst og rett til nødvendig vedlikehold av veien. Dommen ble anket til lagmannsretten, som avsa dom 30. april 2019. Lagmannsretten kom også til at domfelte hadde rett til motorisert ferdsel på veien og at han hadde rett til å foreta nødvendig hogst og vedlikehold av veitraseen. 

Domfelte begjærte gjenåpning av tingrettens dom, for så vidt gjaldt domfellelsen for brudd på motorferdselloven etter tiltalen post II, og viste blant annet til de nye rettsavgjørelsene. Han anførte at bruken av ATV var nødvendig ved rydding av veien som han hadde en veirett til, og at dette var et ledd i hans skogbruksnæring. Unntaket i motorferdselloven § 4 c) måtte da komme til anvendelse.

Kommisjonen viste til at lagmannsretten i sin beslutning 29. august 2017 hadde nektet å fremme anken for ulovlig motorferdsel etter straffeprosessloven § 321 første ledd fordi det kun var idømt en bot. Lagmannsretten hadde følgelig ikke foretatt en selvstendig vurdering av domfeltes anførsler knyttet til bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Etter kommisjonens vurdering var det saksforholdet som lagmannsretten la til grunn i sin straffedom 20. september 2018, knyttet til skadeverket i tiltalen post I, en ny omstendighet som også kunne ha ført til frifinnelse etter post II, dersom tingretten hadde lagt den samme forståelsen til grunn i sin dom i 2017. Lagmannsretten la i dommen fra 2018 til grunn at domfelte hadde en veirett, og at han hadde rett til å rydde veien for å kunne holde ferdselsretten ved like. Det må også antas at tingrettens vurdering av tiltalen for brudd på motorferdselloven kunne ha blitt en annen dersom den sivile dommen fra lagmannsretten 30. april 2019, som blant annet fastslo at domfelte hadde rett til motorisert ferdsel på veien, hadde foreligget da straffesaken ble behandlet i 2017.

Kommisjonen fant at det forelå nye omstendigheter etter straffeprosessloven § 391 nr. 3, og at det var en rimelig mulighet for at disse kunne føre til frifinnelse.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.