En mann ble i 2007 dømt i lagmannsretten for legemsfornærmelse med betydelig skadefølge mot sønnen sin som den gang var seks måneder. Straffen ble satt til fengsel i ett år og tre måneder, hvorav seks måneder ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Han ble også dømt til å betale oppreisningserstatning.

Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2023. Han anførte blant annet at utviklingen i den medisinske forskningen om såkalt Shaken Baby Syndrome og Abusive Head Trauma rokket ved grunnlaget for domfellelsen. Han viste også til nye konkrete vurderinger av hans sak i to tidsskrifter.

Påtalemyndigheten anførte i sine merknader til kommisjonen at nyere generell forskning ikke representerte «særlige forhold» som ga grunnlag for gjenåpning. Det forelå ingen nye bevis som kunne føre til gjenåpning.

Kommisjonen vurderte at fraværet av ytre skader og det at det var ingenting ved domfeltes personlighet eller livssituasjon som underbygget at han hadde øvet vold mot fornærmede, sammenholdt med den manglende eller begrensede bevisførselen/vurderingen av differensialdiagnoser og en viss utvikling innenfor den medisinskfaglige kunnskapen, tilsa at det kunne reises spørsmål ved om dommen er riktig. Kommisjonen fant dermed at det forelå særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen er riktig, og at tungtveiende hensyn tilsa at spørsmålet om domfeltes skyld blir prøvd på nytt, jf. straffeprosessloven § 392 andre ledd.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.