En kvinne ble i 2014 dømt i tingretten for bedrageri mot NAV, falsk forklaring, dokumentfalsk samt brudd på reglene om oppholds- og arbeidstillatelse. Grunnlaget for saken var at domfelte hadde skaffet seg opphold og ytelser i Norge på bakgrunn av et ettergjort pass. Straffen ble satt til fengsel i ni måneder.

Riksadvokaten begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2023. Det ble anført at domfelte på EØS-rettslig grunnlag hadde rett på opphold i Norge i deler av perioden for de pådømte forholdene, fordi hun var samboer med en polsk statsborger. Domfelte hadde derfor rett til å ta arbeid og hadde krav på ytelser. Riksadvokaten mente at det ikke var grunnlag for gjenåpning av domfellelsen for dokumentfalsk.

Kommisjonen la til grunn at opplysningene om domfeltes avledede EØS-rettigheter var en ny omstendighet i saken som syntes egnet til å føre til frifinnelse for bedrageri, falsk forklaring og brudd på reglene om oppholds- og arbeidstillatelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen fant ikke grunnlag for gjenåpning av domfellelsen for dokumentfalsk verken etter straffeprosessloven § 392 første eller annet ledd.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning delvis til følge.