En mann ble i 2022 dømt i tingretten sammen med to medtiltalte for hvitvasking av et kontantbeløp på 3 millioner kroner. Straffen ble satt til fengsel i 1 år og 6 måneder. Alle tre anket dommen til lagmannsretten, men domfelte trakk anken før ankebehandlingen. De medtiltalte ble senere frifunnet i lagmannsretten.

Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2024. Han anførte blant annet at den nye frifinnende lagmannsrettsdommen tilknyttet samme saksforhold, som vurderte bevisene annerledes enn tingrettsdommen, var en «ny omstendighet» som var «egnet til å føre til frifinnelse», jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen fant at den frifinnende lagmannsrettsdommen var en ny omstendighet som syntes egnet til å føre til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen viste til at grunnlaget for frifinnelsen av de to medtiltalte også var en forutsetning for domfellelsen mot domfelte. Alle tre ble domfelt for hvitvasking av det samme kontantbeløpet på 3 millioner kroner. Når lagmannsretten nå hadde konkludert med at det ikke kunne utelukkes at beløpet domfelte var dømt for å ha hvitvasket hadde lovlig opphav, mente kommisjonen at det forelå en rimelig mulighet for at domfelte ville ha blitt frifunnet dersom de nye opplysningene lagmannsrettens dom bygget på, var kjent da saken ble pådømt.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.