En mann ble i 2022 dømt i tingretten for å bevisst ha gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske utlendingsmyndigheter, som et ledd i å bli innvilget asyl i Norge. Straffen ble satt til fengsel i 90 dager. Han ble også dømt til å betale saksomkostninger med kr 3000, og til å tåle inndragning av sitt norske pass. Domfelte anket til lagmannsretten, som nektet anken fremmet. Domfelte anket videre til Høyesterett, men trakk så anken sin. Ankesaken ble så hevet i Høyesterett.

Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2025. Han viste til en ny dom fra Høyesterett fra november 2024, som også omhandlet uriktig forklaring til norske myndigheter, og hvor siktede ble frikjent. Påtalemyndigheten ga uttrykk for at Høyesterettsdommen satte domfellelsen i et nytt lys, og sluttet seg til begjæringen om gjenåpning.

Kommisjonen la til grunn at Høyesterett i dommen i 2024 endret sin tidligere tolkning av straffrihetsregelen. Høyesterett slo fast at reglene om straffrihet ikke lenger skulle tolkes innskrenkende, slik Høyesterett hadde gjort i en tidligere dom fra 2007. Etter kommisjonens syn var det rimelig grunn til å anta at domfelte ville ha blitt frifunnet dersom tingretten hadde anvendt straffrihetsbestemmelsen i tråd med Høyesteretts senere endrede lovtolkning. Vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 392 første ledd var dermed oppfylt.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.