En mann ble i perioden september 2004 til august 2016 dømt 19 ganger for en rekke ulike lovbrudd, blant annet tyveri, bilbrukstyveri, trusler, vold og narkotika. De straffbare forholdene var begått i perioden juni 2004 til juli 2016.

Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2024. Begjæringen var begrunnet i hans psykiske helse. Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige, som konkluderte med at domfelte en gang mellom 2008-2015, mest sannsynlig i løpet av 2013-14, utviklet paranoid schizofreni. De sakkyndige uttalte at det var vanskelig å si når sykdommen debuterte. Påtalemyndigheten mente det var grunnlag for å gjenåpne dommene med handlingstidspunkt fra og med 2014.

Kommisjonen la til grunn at to nye dommer på tvungent psykisk helsevern, en uttalelse fra en psykologspesialist, den nye rettspsykiatriske erklæringen samt flere tidligere rettspsykiatriske erklæringer og tilleggserklæringer måtte anses som nye omstendigheter og bevis i sakene, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Under henvisning til den nye rettspsykiatriske erklæringen, fant kommisjonen at vilkårene for gjenåpning av skyldspørsmålet i dommene avsagt i 2015-2016 var oppfylt. Kommisjonen mente også vilkårene for gjenåpning av skyldspørsmålet var oppfylt for dommene avsagt i 2009-2014. Som begrunnelse viste kommisjonen til at det var problematisk å fastsette debuttidspunktet for domfeltes schizofreni sammenholdt med at domfelte hadde en utviklingshemming i området ned mot grensen for straffrihet. For de øvrige dommene avsagt i 2004-2008 gjenåpnet kommisjonen straffutmålingen begrunnet i domfeltes psykiske utviklingshemming, med unntak av én dom hvor straffen fremstod som relativt mild.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av 18 dommer til følge, mens begjæringen om gjenåpning av én av dommene ikke ble tatt til følge.