En mann var straffedømt ved tingrettsdommer i 1999, 2008, 2011 og 2022, for bedrageri, heleri, trusler, vold og befatning med narkotika. Straffene varierte fra 30 timer samfunnstjeneste til fengsel i 5 måneder. I 2024 ble han tiltalt i en ny sak, men den ble henlagt på grunnlag av en sakkyndig erklæring som reiste tvil om han hadde en psykoselidelse.

Domfelte begjærte i 2024 gjenåpning av de fire dommene under henvisning til den sakkyndige erklæringen. Kommisjonen oppnevnte de samme sakkyndige, og disse uttrykte tvil om domfeltes tilregnelighet også på gjerningstiden for de fire dommene. Påtalemyndigheten anførte at det ikke var grunnlag for gjenåpning.

Kommisjonens flertall (fire medlemmer) fant at den tvil de sakkyndige ga uttrykk for, synes egnet til frifinnelse for den siste dommen, som derfor ble gjenåpnet etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Flertallet viste blant annet til at gjerningstiden lå relativt nært opptil gjerningstiden for den henlagte saken. For de tre første dommene fant kommisjonens flertall ikke at de sakkyndige erklæringene synes egnet til frifinnelse eller en vesentlig mildere straff. Kommisjonens mindretall (ett medlem) fant at også den andre og tredje dommen måtte gjenåpnes, fordi de sakkyndige erklæringene tilsa en rimelig mulighet for frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet under dissens (4-1) å ta begjæringen om gjenåpning delvis til følge.